Det er utfordrende å hele tiden balansere. Når kan man gi på og når må man holde tilbake? La meg ta denne uka som eksempel. Jeg har bestemt meg for å trene 3 dager per uke, og primært mandag – onsdag – fredag. Mandag dro jeg på trening med friskt mot. Justerte mengde og intensitet med tanke på at det er noen uker siden sist. Det fungerte bra. Jeg hadde ingen andre aktiviteter den dagen, så puslet bare litt hjemme. I går hadde jeg ett møte tidlig formiddag og ett om kvelden. I mellomtiden lå jeg rett ut med smerter i hele kroppen, «helt gelé «og totalt tom for krefter. I dag er det onsdag og ny treningsøkt. Natten var heller dårlig så jeg var sliten og uopplagt, men jeg var likevel fast bestemt på å komme i gang med min nye rutine og dro på trening. Jeg var ikke så veldig langt ut i første ro-intervall før jeg kjente at dette kunne gå skeis. Pulsen ble for høy og jeg fikk den ikke ned. Det pleier om oftest å føre til migrene resten av dagen (og det er veldig demotiverende å havne i senga med migreneanfall etter trening). Jeg gjennomførte en treningsøkt, men med hyppigere pauser enn jeg pleier og fokus på å puste dypt for å få pusten ned. Status: Jeg har fått et mildt migreneanfall, begynner å bli ekstremt trøtt og sliten og har mest lyst til å sove. Men, er det alt jeg skal få gjort i dag? Tur med hunden, kort treningsøkt og et møte i ettermiddag?
Det er noe som heter energiøkonomisering, eller aktivitetstilpasning som det kanskje har skiftet navn til. Det går ut på å balansere og disponere den energien og kreftene man har tilgjengelig, både gjennom dagen og gjennom uka. Da må man dele hverdagen opp i må, bør og skal aktiviteter. Så har man «kjekt å gjøre aktiviteter». Sistnevnte er jo gjerne aktiviteter som gir positiv energi også, som konserter og sosiale happenings, og bør av og til absolutt prioriteres. Jeg fant for en stund siden ut at jeg kun bør ha to aktiviteter på kveldstid per uke. Det er ikke alltid så lett å styre det, spesielt når det kommer foreldremøter, juleavslutninger og andre må-aktiviteter man ikke styrer. Noen uker går det bra, denne uka har jeg plutselig 4 kvelder belagt. Da må jeg balansere med å minske aktiviteten på dagtid. Det er veldig utilfredsstillende å se at husarbeidet hoper seg opp, og å erkjenne og godta at jeg ikke har krefter til å gjøre det jeg bør, dersom jeg skal få gjennomført det jeg må.
Kanskje jeg må starte med å ta en mental runde på hva som er bør, må, skal og kjekt å gjøre aktiviteter?
