Erkjennelse

Midt i en prat med min kjære mann, i etterkant av at jeg skrev om mitt selvbilde, kom jeg til en erkjennelse: Jeg tror faktisk at selvbildet mitt er endret. Jeg ser nok meg selv som mer fargerik enn som en grå skygge. Men, det er en kunst å gjenkjenne gamle tankemønstre og tankefeller. De har fulgt meg mesteparten av livet, og det er så lett å tenke slik man alltid har gjort. Fastholde det som sannheten. Jeg vet imidlertid at det skjedde en endring i meg på tampen av 2016. Men, jeg har ikke ropt den erkjennelsen ut eller sagt det nok ganger til meg selv. Det er fortsatt lettere for meg å si at jeg ikke er verdifull, enn det er å rette meg opp og fastslå at jeg er verdifull, i kraft av meg selv og den jeg er. For meg er det slik at når en ting sies ofte nok, blir det sannheten. For meg har sannheten i så mange år vært at jeg ikke er verdt noe. Det vil nok kreve mange repetisjoner av «jeg er verdifull» før den sitter i ryggmargen.