Tenke sjæl

Husker aldri helt teksten på den sangen, men noe sånt som: «Tenke sjæl og mene, måtte stå for det du sa». Nå har jeg tenkt sjæl, lyttet til fagfolk, og gjort som jeg selv har ment. Jeg har ikke sagt så mye, bare gjort – og jeg skal stå for de eventuelle konsekvensene. Hva er det så jeg har gjort? Jo, jeg har seponert en medisin, nærmere bestemt en antidepressiva. Uten samtykke. Det foreligger egentlig en plan om å starte nedtrapping etter sommeren, med avslutning til jul. Jeg sluttet fra en dag til en annen, egentlig ved en tilfeldighet. Den medisinen jeg har stått på siden august/september i fjor, er et lite kinderegg. Den skulle redusere angsten, bedre depresjonen og føre til bedre søvn. Derfor er den tatt om kvelden. Men, den dempende effekten er ganske sterk, så tar jeg den etter kl. 22, er det tungt å fungere tidlig dagen etter. Så, dersom jeg av ulike årsaker har glemt medisinen, og ikke kommer på det før ved midnatt, har jeg droppet den. Og det var det som skjedde sist uke. Jeg glemte medisinen, to dager på rad. Og jeg merket ingen seponeringssymptomer. Parallelt med at jeg den senere tiden også har lurt på om den dempende effekten er for stor, tenkte jeg skitt au. Bort med den. Og det har gått fint. Jeg sover om natta. Jeg er ikke lenger så tung, hverken fysisk eller psykisk som tidligere. Jeg ler mer. Rett og slett kjenner jeg meg mer glad. Kjenner glede i selv små situasjoner. Føler meg mer som meg selv. Ja, visst har jeg vært urolig for om det kommer en «smell», som i reaksjon på at jeg ikke har trappet ned. Jo, jeg har kjent på blaff av tristhet, nedstemthet og depressive tanker, men det har blitt med det. Og akkurat nå, så vil jeg ikke tenke på hva som evt. kommer rundt neste sving. Jeg vil nyte gleden. Jeg vil nyte det å kjenne på et overskudd, mest psykisk for det er fortsatt mye å hente på det fysiske. Men, kanskje det hele hjelper til med å komme i gang igjen. Så velger jeg å tro at dette faktisk er en reell effekt av å ha seponert en medisin, ikke kun er vårfølelse som ofte kommer med sol og blå himmel. Jeg vet jeg kan bli veldig optimistisk når sola smiler innvendig, men når alt kommer til alt, kan man vel ikke slutte å håpe?!