Migreneland

Dagens pep-talk

I dag har jeg hatt time på nevroklinikken ved St.Olavs Hospital i Trondheim. Bestillingen var en second opinion. Det var satt av to timer som ble brukt til fulle. Kort oppsummert; en god og grundig to-veis konsultasjon.

Nå har det gått noen timer siden konsultasjonen, og underbevisstheten har bearbeidet mye av informasjonen. Det medførte plutselig og noe overraskende et lite sammenbrudd, eller kall det kanskje «melt-down».

Jeg har i dag fått bekreftet det jeg har mistenkt en stund; nemlig at jeg responderer dårlig på tilgjengelig behandling. Det kan heller ikke utelukkes Hemicrania continua og vestibulær migrene. Det hele ble oppsummert med behandlingsresistent migrene. Det er vanskelig å finne den optimale behandlingen, og det vil kreve metodisk utprøving av medisinkombinasjoner for kanskje å komme i mål med en eller annen grad av smertereduksjon. Jeg ble ikke forespeilet en rask retur til arbeidslivet, men kanskje på sikt en inntreden i en tilpasset form. Det er lov å håpe på bedring etter overgangsalder, men jeg kjenner jo at jeg ikke har hastverk med å komme dit;-)

Akkurat nå er det litt vanskelig å se lyset i enden av denne tunnelen. Likevel kan jeg ikke gjøre annet enn jeg pleier å gjøre: 1) Holde fast i min indre styrke. 2) Ikke miste troen på meg selv.
Kort oppsummert handler det om å forvalte de kortene jeg har fått utdelt best mulig🃏Det er helt ok å bli litt bøyd en gang i blant, tillate seg å lade og å sette ny kurs. Men, jeg nekter å la meg knekke!
For kjære dette livet med bipolar lidelse og hodepinesykdom: Jeg er ikke mindre hel eller mindre verdt selv om jeg p.t. ikke kan jobbe, være like aktiv som «alle andre,» eller faller igjennom på andre målestokker vi liker å vurdere hverandre og oss selv opp i mot. Vi har alle vårt å bidra med her i samfunnet, og det er helt innafor å bidra på ulike måter💓

Du vil kanskje også like...