• Bipolarekspressen

    Indre kritiker

    Hver ganger jeg skriver i denne dagboka, tenker jeg at jeg må lære meg å skrive oftere. Slik at jeg også får skrevet om de gode tingene, de små tingene som skjer underveis. Men, jeg er fortsatt for dårlig til å sette av tid, tid til å reflektere, meditere og å omfavne alt det livet har å by på. Når jeg skriver, eller skrivetrangen blir stor, er det fordi det presser på. Presser på fra innsiden. Trykket eller smerten blir så stor at jeg orker ikke å bære den lenger. Det jeg skriver blir liksom skriket, eller skrikene, gråten og all annen gruff. Og slik er det også nå. Det…

  • Uncategorized

    Litt vemodig, men mest fint

    I dag var jeg invitert til lunsj på jobben. Eller, til gamle jobben – for jeg har jo ingen jobb lenger. Det skulle være en avslutning for meg. Med etterdønninger fra gårsdagens migrene godt i kroppen og litt sminke i fjeset, dro jeg av gårde. Og som vanlig ble det en hyggelig prat med mine gode kolleger. En tale, et vakkert kort og et vakkert smykke fikk jeg også. Så mange fine ord – som jeg for en gangs skyld klarte å ta til meg. Så selv om det er vemodig å ikke skulle jobbe der mer, var det også fint å føle seg velkommen, ønsket, og velkommen tilbake når…

  • Migreneland

    Statusrapport

    Det ble en sprøyte i låret med triptaner i går kveld. En urolig natt, men våknet migrenefri – om enn noe sliten. Hodet begynte å krangle på slutten av dagens økt i hallen, så nå har jeg inntatt senga med følelsen av at topplokket står i fyr, eller det er i alle fall glør. I morgen venter det tøffe økter, så jeg får lade som best jeg kan. Det rare er den følelsen jeg alltid får etter en konkurranse. Det er nesten angstpreget, men det bunner vel i frykten for ikke å være god nok, for å ha gjort noe feil. Og noen små feil ble det i dag, ikke…

  • Migreneland

    Kaos, redsel og smerter

    Det er en stund siden sist jeg skrev. Ikke fordi jeg ikke har noe å skrive om, men mer fordi jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Hva jeg skal plukke ut fra alt det kaoset som er inne i hodet mitt? Smertemessig er det en berg og dalbane. Noen dager kjenner jeg ingen ting, andre dager brenner det godt i topplokket. Men, de siste 14 dagene har vært positive hodepinemessig. Denne uka har jeg forsøkt å forebygge, fordi jeg er opptatt, og egentlig må prestere hele helgen. Derfor har målet vært en «zen-aktig» ro, slik at jeg ikke trigger noe. Derfor ble det et nederlag da jeg våknet i…

  • Bipolarekspressen

    Tristesse

    Så har snart februar gått. Jeg har i flere dager kjent på en gnagende uro, men ikke klart å plassere den. Kanskje har den ingen plass, kanskje er det summasummarum, kanskje er det alt – eller ingenting. Februar har vært tøff smertemessig. Blokaden jeg fikk satt i nakken/hodet har ikke hatt tilfredsstillende effekt, smertene er der daglig, nå også nedover nakke og rygg. Det passer dårlig med alle planene jeg har – som heller ikke kan avlyses – fordi jeg har forpliktet meg til oppdrag. Jeg turde omsider sier ja, fordi jeg var bedre, fordi jeg trenger å komme ut av huset og treffe andre, og fordi jeg trenger å…

  • Refleksjoner

    Blanke ark?

    Så er mandagen kommet. Min siste offisielle arbeidsdag. På en stund. Uvisst hvor lenge. Jeg føler jeg har våknet til en situasjon der alle dager er blanke ark som jeg må gjøre noe godt ut av. Og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Så kan man jo si at hver dag er et blankt ark, uavhengig av yrkesstatus. Og hver dag bør man gjøre det beste ut av. Man kan også si at jeg har befunnet meg i denne situasjonen før; altså at jeg ikke er i jobb, som f.eks når jeg har vært sykmeldt eller på AAP. Og jo, det stemmer for så vidt. Men for meg…

  • Refleksjoner

    Dans på roser?

    Torsdag leverte jeg utstyret til jobben, det var min siste dag, arbeidsforholdet avsluttes formelt 31.januar. Det var vemodig, det var rart, jeg var trist, men også innerst inne lettet. Jeg har jobbet i underkant av 30 timer med opprydning i januar, og jeg er ødelagt. Så den lille tvilen jeg hadde om hvorvidt det å tre ut av arbeidslivet er riktig, den er borte. Så kan du si: «ja, men du klarte jo å jobbe ca 30 timer?!» Ja, jeg gjorde det, men til hvilken pris? Migreneanfallstatistikken føk i været, så også bruken av triptaner. De generelle smertene er rundt i hele kroppen, humøret svinger og psykisk blir jeg aldri…

  • Migreneland

    Sinne, på godt og vondt

    Det har vært en litt strevsom uke. Fra før sist helg, enorm craving på alt mulig – det betyr som regel et migreneanfall i anmarsj. Dette var også en uke med en del avtaler/gjøremål. Starten av uka gikk over all forventning. Det var nesten så jeg (og min mann) lurte på om jeg var blitt hypoman. Men, kroppen kjentes ikke slik ut – den var for tom til det. Jeg gjennomførte ting på rester av positiv energi fra gjøremål jeg hadde gjort. Så kom onsdag, lå rett ut med migrene. Migreneanfallene er ikke like kraftige lengre, så den forebyggende medisinen har heldigvis effekt. Ikke kommer anfallene like ofte heller, men…

  • Bipolarekspressen

    Drømmen, følelsen, identiteten….

    Det var den drømmen, og den urolige følelsen av å ikke helt vite hva det var jeg ikke fikk tak i. Jeg hadde en drøm i natt, om å slutte i jobben, og om selve avslutningsarbeidet – eller opprydningsarbeidet om du vil. Det ga meg en følelse av ………………ja, det er jo det jeg ikke vet, men jeg kaller det urolighet. Jeg har kommet meg igjennom dagen ved å fordype meg i ulike gjøremål, men under middagen kom en overveldende følelse av sorg over meg. Først irritasjon, deretter sorg og en klump i halsen jeg måtte kjempe med å svelge unna og tårer som måtte presses tilbake. For selv om…

  • Refleksjoner

    Raust nytt år

    Så er den her igjen, den velkjente melankolien. Den kommer hvert år, som oftest i romjulen, men i år kom den ikke snikende før akkurat i dag. På nyttårsaften. Kanskje henger det sammen med at jeg ofte har gjort opp status hver nyttårsaften, i et lengre fb-innlegg. Kanskje er det kun tilfeldigheter. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å gjøre opp status i år, for jeg er litt lei. Jeg har gjort opp status så mange ganger i løpet av de siste årene, medisinsk status og funksjonstatus. De er opplest og vedtatt. Sorgprosessen går sin gang og for å komme videre, må jeg flytte blikket. Og når jeg nå flytter blikket,…