I dag var jeg invitert til lunsj på jobben. Eller, til gamle jobben – for jeg har jo ingen jobb lenger. Det skulle være en avslutning for meg. Med etterdønninger …
Litt vemodig, men mest fint
Statusrapport
Det ble en sprøyte i låret med triptaner i går kveld. En urolig natt, men våknet migrenefri – om enn noe sliten. Hodet begynte å krangle på slutten av dagens …
Kaos, redsel og smerter
Det er en stund siden sist jeg skrev. Ikke fordi jeg ikke har noe å skrive om, men mer fordi jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Hva jeg skal …
Tristesse
Så har snart februar gått. Jeg har i flere dager kjent på en gnagende uro, men ikke klart å plassere den. Kanskje har den ingen plass, kanskje er det summasummarum, …
Blanke ark?
Så er mandagen kommet. Min siste offisielle arbeidsdag. På en stund. Uvisst hvor lenge. Jeg føler jeg har våknet til en situasjon der alle dager er blanke ark som jeg …
Dans på roser?
Torsdag leverte jeg utstyret til jobben, det var min siste dag, arbeidsforholdet avsluttes formelt 31.januar. Det var vemodig, det var rart, jeg var trist, men også innerst inne lettet. Jeg …
Sinne, på godt og vondt
Det har vært en litt strevsom uke. Fra før sist helg, enorm craving på alt mulig – det betyr som regel et migreneanfall i anmarsj. Dette var også en uke …
Drømmen, følelsen, identiteten….
Det var den drømmen, og den urolige følelsen av å ikke helt vite hva det var jeg ikke fikk tak i. Jeg hadde en drøm i natt, om å slutte …
Raust nytt år
Så er den her igjen, den velkjente melankolien. Den kommer hvert år, som oftest i romjulen, men i år kom den ikke snikende før akkurat i dag. På nyttårsaften. Kanskje …
Hjelp?
«Hva er det modigste du noen gang har sagt?» spurte gutten. «Hjelp,» sa hesten. Gutten, muldvarpen, reven og hesten. Charlie Mackesy Jeg har fått en ny favorittbok: Gutten, muldvarpen, reven …
