• Bipolarekspressen

    Føljetong

    Jeg er fortsatt sliten. Jeg er så tom for krefter, både fysisk og psykisk. Jeg vil bare sove, sove til alt det vonde har gått over. Jeg må skrive en klage til Sykehuset Østfold. Det koster krefter. Og jeg må skrive den mens jeg er i en «state of mind» der jeg forholder meg rolig og saklig. Jeg har mye saklig jeg skulle ha sagt i drittsinne også, men jeg tror ikke det tjener saken. Samtidig kjenner jeg at mitt sinne nå begynner å gå over i en tristhet. Tristhet over situasjonen. Tristhet over det jeg mener er mangelfull oppfølging (selv om min primærkontakt gjør sitt). Det gjør vondt å…

  • Bipolarekspressen

    Tigeren har våknet

    Denne uka har vært en skikkelig vekker, eller kanskje mer en påminnelse, om hvor stor forskjell det er på hvordan man møtes av helsevesenet, avhengig av om man har en fysisk eller psykisk sykdom. Kommer man til legen med symptomer på hjerteinfarkt eller annen livstruende tilstand, tviler jeg på at du blir avvist av medisinsk avdeling. Slik burde det være i psykiatrien også. Jeg kom tirsdag akutt inn til min fastlege med relativt alvorlige (for meg) suicidale tanker. Jeg ble tatt på alvor av min fastlege, men derfra har ikke veien vært like lett. Det var ikke ønskelig for meg å bli innlagt. Jeg ønsket hjelp på «lavere nivå.» Legen…

  • Bipolarekspressen

    Når mørket nå har senket seg

    Skrevet 14.9.22: Det har vært noen tunge dager. Jeg har jo kjent at depresjonen kommer krypende, men jeg har samtidig trodd at jeg skulle klare å holde den i sjakk. Når jeg i bilen mandag plutselig kjenner at tankene om selvmord kommer, må jeg innse at jeg kanskje er i sjakkmatt. Jeg skulle møte en kjær person på Ås. Bilturen til Ås ble tårefylt. Samtalen og møtet i Ås ble som vanlig meningsfullt og kjærkomment, men det hindret likevel ikke en fullstendig breakdown i bilen hjem. Å kjøre bil, mens tårene renner og tankene om selvmord igjen og igjen popper inn i bevisstheten, er ingen god kombinasjon. Jeg kom meg…

  • Bipolarekspressen

    Stø kurs

    Det føles som om jeg sitter foran i en bil, i full fart inn i en kollisjon, men jeg klarer ikke å stoppe. Ikke er jeg fører, ikke er jeg i passasjersetet, men passiv tilskuer til ulykken, sånn midt i frontruta. Dette opplever jeg er bildet på livet mitt, eller i alle fall hverdagen min, akkurat nå. Alt er på utur. Det er som å styre mot kanten av stupet. Migrenen er alltid tilstede på en eller annen måte. Søvnen er relativt dårlig. Mens vi var i utlandet, lå jeg på 4 timer i snitt. Det er for lite for meg, noe som er godt kjent. Etter at vi kom…

  • Bipolarekspressen

    Å gi slipp

    Etter at jeg seponerte en antidepressiva, har hverdagen snudd. Fra å føle meg nedtrykt, sløv og tiltaksløs, er jeg nå mer våken, klarere i hodet, ikke minst mer glad og generelt har jeg en følelse av å være mer til stede i eget liv. Det betyr ikke at utholdenheten plutselig er god og at utmattelsen har forsvunnet, men jeg har det generelt bedre. Jeg kjenner titt og ofte på en glede av å være til, gleder meg over sola, fulglesangen, blomstringen, familien, osv. Så har jeg disse små dryppene av melankoli som jeg registrerer, men forsøker å ikke dvele ved. Noe økt angst, som jeg registrerer men ikke tillater å…

  • Bipolarekspressen

    Tenke sjæl

    Husker aldri helt teksten på den sangen, men noe sånt som: «Tenke sjæl og mene, måtte stå for det du sa». Nå har jeg tenkt sjæl, lyttet til fagfolk, og gjort som jeg selv har ment. Jeg har ikke sagt så mye, bare gjort – og jeg skal stå for de eventuelle konsekvensene. Hva er det så jeg har gjort? Jo, jeg har seponert en medisin, nærmere bestemt en antidepressiva. Uten samtykke. Det foreligger egentlig en plan om å starte nedtrapping etter sommeren, med avslutning til jul. Jeg sluttet fra en dag til en annen, egentlig ved en tilfeldighet. Den medisinen jeg har stått på siden august/september i fjor, er…

  • Bipolarekspressen

    Gratulerer med dagen?

    Så er dagen her. Dagen det virker som små og store har ventet på i to år. Alle gleder seg, alle er glade, livet smiler og alt er som en lek. Er det virkelig slik for alle? Jeg har smilt, vinket, småpratet og gratulert andre med dagen i dag. Fra hjertet. Jeg har ment hvert ord. Dagen har så langt vært hyggelig. Til tross for at jeg la meg i natt med en smerte i brystet. Den velkjente gnagende smerten, som sier meg at noe ikke stemmer. Jeg ordnet i stand 17.mai frokost, selv om jeg var temmelig dempet under måltidet. Og nå som første økt av dagen er unnagjort…

  • Bipolarekspressen

    Lettere, så langt

    I natt har jeg sovet i senga mi igjen, og jeg har sovet relativt godt. Noen drømmerier før jeg våknet, men ikke fullt så slitsomme som tidligere. De handlet mindre om meg og mine prestasjoner og mer om mine barn. Så jeg føler meg mer opplagt i dag. Det er ikke like tomt og vondt i brystet, men jeg har mer vondt i hodet enn på mange dager. Men, hodesmerter takler jeg på et vis bedre. Planen for dagen er å gjøre noe hyggelig sammen med kjæresten min. Så får vi se da, om jeg finner den rette balansen;-)

  • Bipolarekspressen

    Tristesse, eller?

    I går kom den velkjente tomhetsfølelsen; mørket senker seg, det er et press i brystet, men ikke på samme måte som når angsten kommer. Nå er det mer som et hulrom, er mørkt, gapende hulrom. Jeg våknet i går, helt utslitt etter nok en natt med lite og urolig søvn. Tidlig morgen la jeg meg på et annet rom, så på serier en stund og sovnet. Eller sov og sov, jeg falt i alle fall til en slags ro, og hver gang jeg hørte noen utenfor rommet skrek panikken i meg: «Nei, ikke kom, la meg være i fred!» Etter mange timer på eget rom kom jeg meg opp, kun…

  • Bipolarekspressen

    En natt forbi

    Så er nok en natt over, og jeg begynner virkelig å bli frustrert. Parallelt med at min indre kritiker tok av, sank min søvnkvalitet og antall timer søvn per natt. Marerittene er mindre slitsomme nå, min indre kritiker er noe roligere eller mer dempet, men det er fortsatt mange livlige og slitsomme drømmer. Hyppige oppvåkninger, og jeg våkner relativt utslitt. Lite søvn er jo en risikofaktor for forverring av både den ene og den andre tilstanden, så her gjelder det å finne en balanse. Det er jo ikke noe vanskelig å sovne, det klarer jeg fint. Det er verre med det som skjer etter at jeg har sovnet. Å sove…