• Bipolarekspressen

    Indre kritiker

    Hver ganger jeg skriver i denne dagboka, tenker jeg at jeg må lære meg å skrive oftere. Slik at jeg også får skrevet om de gode tingene, de små tingene som skjer underveis. Men, jeg er fortsatt for dårlig til å sette av tid, tid til å reflektere, meditere og å omfavne alt det livet har å by på. Når jeg skriver, eller skrivetrangen blir stor, er det fordi det presser på. Presser på fra innsiden. Trykket eller smerten blir så stor at jeg orker ikke å bære den lenger. Det jeg skriver blir liksom skriket, eller skrikene, gråten og all annen gruff. Og slik er det også nå. Det…

  • Bipolarekspressen

    Tristesse

    Så har snart februar gått. Jeg har i flere dager kjent på en gnagende uro, men ikke klart å plassere den. Kanskje har den ingen plass, kanskje er det summasummarum, kanskje er det alt – eller ingenting. Februar har vært tøff smertemessig. Blokaden jeg fikk satt i nakken/hodet har ikke hatt tilfredsstillende effekt, smertene er der daglig, nå også nedover nakke og rygg. Det passer dårlig med alle planene jeg har – som heller ikke kan avlyses – fordi jeg har forpliktet meg til oppdrag. Jeg turde omsider sier ja, fordi jeg var bedre, fordi jeg trenger å komme ut av huset og treffe andre, og fordi jeg trenger å…

  • Bipolarekspressen

    Drømmen, følelsen, identiteten….

    Det var den drømmen, og den urolige følelsen av å ikke helt vite hva det var jeg ikke fikk tak i. Jeg hadde en drøm i natt, om å slutte i jobben, og om selve avslutningsarbeidet – eller opprydningsarbeidet om du vil. Det ga meg en følelse av ………………ja, det er jo det jeg ikke vet, men jeg kaller det urolighet. Jeg har kommet meg igjennom dagen ved å fordype meg i ulike gjøremål, men under middagen kom en overveldende følelse av sorg over meg. Først irritasjon, deretter sorg og en klump i halsen jeg måtte kjempe med å svelge unna og tårer som måtte presses tilbake. For selv om…

  • Bipolarekspressen

    Mørkt

    Plutselig kjenner jeg det, mørket, det sorte vakuumet som suger meg velkomment inn. Jeg tror det er situasjonsbetinget denne gangen og ikke en ny utforbakke. Det vanskelige er heller ikke at det er mørkt, men at jeg går i gamle tankefeller. Selv om ting ikke ble som jeg hadde trodd eller håpet denne uka, eller at jeg ville agert annerledes enn det som ble gjort (eller ikke gjort) mot meg i min situasjon, så betyr ikke det at jeg er ubetydelig eller verdiløs. Men, det blir uansett min første tanke. Og den forfølger meg i alt, selv i relasjonen til mine nærmeste. Jeg føler meg dritt, en verdiløs liten prikk…

  • Bipolarekspressen,  Migreneland

    Sykepensjonert

    Jeg er ikke på tur med Bipolarekspressen, tror jeg. Jeg tror tristheten jeg kjenner er en naturlig del av en sorgprosess, noe jeg må igjennom og som jeg forhåpentligvis snart er ferdig med. Jeg kjenner på sorg, på savn, på udugelighet, på sinne og på det å være skuffet. Jeg er skuffet over mine nærmeste. Det fører til sinne, noe sinne på mine nærmeste, men mest av alt er jeg sint på meg selv. Sint fordi jeg blir skuffet, sint fordi jeg lar meg påvirke, sint fordi jeg ikke får til det jeg vil få til, sint fordi jeg er i et sykdomsforløp jeg ikke klarer å styre slik jeg…

  • Bipolarekspressen

    Jeg døde

    Det har blitt lite med søvn i det siste. Enten sover jeg ikke, eller så sover jeg oppstykket og delt. Den nye krykka som bl.a. skulle hjelpe til med søvnen, har kun middels effekt, men det er fortsatt tidlig i behandlingsforløpet. Men, siden søvn er mangelvare, hender det jeg sovner på dagtid. Her en dag gjorde jeg nettopp det og i en drøm da, der på sofaen, døde jeg. Det var som å synke nedover i sakte film, mot noe udefinerbart, og gå i oppløsning. Jeg gråt, både i drømmen og i virkeligheten tror jeg. Jeg døde, men jeg lever. I ettertid har jeg forsøkt å finne ut hva i…

  • Bipolarekspressen,  Migreneland

    Kollisjon

    Det blir tunge hverdager når bipolarekspressen kolliderer i migrenelandet. De siste ukene har vært preget av depresjon – og smerter. Jeg føler til vanlig at jeg håndterer begge deler greit, men når hodet igjen står i brann og migreneanfallene kommer som perler på en snor, gjør det noe med min psykiske helse. Det blir en forsterkning av ulike følelser som håpløshet og motløshet. Jeg mister litt trua på at situasjonen skal endre seg. Første uka etter den nye medisinen, merket jeg endring; smertene ble redusert. Ikke borte, men redusert. Så våknet jeg plutselig en natt med følelsen av et lynnedslag i hodet – og da var brenningen tilbake. Mindre intens,…

  • Bipolarekspressen

    Motortrøbbel

    Bipolarekspressen er på tur igjen. Vel, jeg er jo på tur hele tiden, men nå fikk jeg motorstopp nede i en dal. Det er lenge siden jeg sluttet å analysere hva som er utløsende årsak til nye depressive faser, men denne gangen vet jeg det. Jeg har prestert for mye over for lang tid. Presset meg gjennom jobb og forpliktelser med kraftig hodepine/migrene. Denne skrotten er nå tom både fysisk og psykisk. Jeg er tilbake til en fysisk tilstand der det å gå fra soverommet til badet tapper meg helt for krefter. En tur i kjelleren er som en dagsmarsj. Gråten eller klumpen i halsen er ikke langt unna. Negative…

  • Bipolarekspressen

    Valg

    De siste dagene har jeg fundert mye over når det er riktig å ta valg. Når stemningsleiet tidvis skifter hyppig, og man kan føle seg hypoman, nøytral og deprimert i løpet av en dag eller et par dager, er det vanskelig å vite når jeg er «normal». Dersom man står ovenfor viktige valg i livet, altså valg som påvirker livet ditt og andres, synes jeg det er vanskelig å vite når jeg er i stand til å treffe dem.  Jeg tenker at jeg i utgangspunktet bør være i nøytralt stemningsleie når jeg foretar valg. Er jeg deprimert, har jeg lett for å tenke negativt om det meste og ikke minst…

  • Bipolarekspressen

    Pur lykke

    Det har gått omtrent en uke siden jeg kjente mørket presse på. Det er rart hvordan dagene svinger og jeg stadig faller i fellen og tenker at NÅ kommer det en depresjon. Denne gangen var mørket kun et varsel om migrene. Så, da migrenen ga seg og kroppen var tilbake til normalen – slapp også mørket. Det har riktignok vært en slags tomhet og matthet til stede. Likevel har det også vært en uke hvor jeg har kjent følelsen av pur lykke. Jeg har verdsatt sol og blå himmel. Jeg har opplevd harmoni og glede over kun å være til. Jeg har kjent takknemlighet for at livet smiler. Gledet meg…