• Bipolarekspressen

    Det er kun tanker

    Ut av det blå, sittende i sofaen, kommer denne nagende uroen i brystet. En følelse av at jeg har gjort noe galt, uten at jeg vet hva det er. Det er som en slags angst, som bekrefter at jeg ikke er god nok. God nok for hva? Vet ikke, det er en følelse som ofte kommer når jeg føler meg litt «blue». Når det bare blir for mye på en kveld: hodet brenner, som om hjernen står i flammer, lår og delvis legger verker som om jeg har hatt den verste treningsøkta. Klarer ikke å slappe av. Pusten låser seg, puster grunt og kort. Prøver å slappe av, men møter…

  • Bipolarekspressen

    Juli fortsetter

    Smerten i brystet, som kommer ingensteds fra, som bare presser gråten frem. Den veldige negative tankegangen, irritasjonen over alt og alle, ønsket om å provosere – egentlig bare for å såre slik at andre også kan føle smerte. Alt man holder i seg, for ikke å såre andre unødvendig. Hvor knapp og tilbakeholden man blir, nettopp for ikke å spre edder og galle som bygger seg opp innvendig. Lysten til bare å gjemme seg til alt går over. Sårheten over at ingen ser hvordan du egentlig har det. At ingen leser deg. At du ikke kan si og skrike alt du vil for å lette på trykket, fordi de andre…

  • Bipolarekspressen

    Starten på juli

    Så kommer mørket igjen, sigende. Har kjent det en stund, at et slags tungsinn kommer over meg, uten å kunne definere hva det er som tynger meg. Hvorfor er jeg plutselig så tom for krefter igjen? Økt søvnbehov, vansker med å initiere ting, alt må gjøres på pur f og ren viljestyrke og koster desto mer. Alt går i slowmotion og alle irriterer meg. Det føles som om ingen bryr seg eller gidder å strekke ute en hånd. Det sliter når man føler at man hele tiden strekker seg langt for både seg selv og andre. Det blir destruktivt fordi mine tanker nødvendigvis ikke er sannheten. Andre har sine behov…