Bipolarekspressen er på tur igjen. Vel, jeg er jo på tur hele tiden, men nå fikk jeg motorstopp nede i en dal. Det er lenge siden jeg sluttet å analysere hva som er utløsende årsak til nye depressive faser, men denne gangen vet jeg det. Jeg har prestert for mye over for lang tid. Presset meg gjennom jobb og forpliktelser med kraftig hodepine/migrene. Denne skrotten er nå tom både fysisk og psykisk. Jeg er tilbake til en fysisk tilstand der det å gå fra soverommet til badet tapper meg helt for krefter. En tur i kjelleren er som en dagsmarsj. Gråten eller klumpen i halsen er ikke langt unna. Negative…

De siste dagene har jeg fundert mye over når det er riktig å ta valg. Når stemningsleiet tidvis skifter hyppig, og man kan føle seg hypoman, nøytral og deprimert i løpet av en dag eller et par dager, er det vanskelig å vite når jeg er «normal». Dersom man står ovenfor viktige valg i livet, altså valg som påvirker livet ditt og andres, synes jeg det er vanskelig å vite når jeg er i stand til å treffe dem.  Jeg tenker at jeg i utgangspunktet bør være i nøytralt stemningsleie når jeg foretar valg. Er jeg deprimert, har jeg lett for å tenke negativt om det meste og ikke minst…

Det har gått omtrent en uke siden jeg kjente mørket presse på. Det er rart hvordan dagene svinger og jeg stadig faller i fellen og tenker at NÅ kommer det en depresjon. Denne gangen var mørket kun et varsel om migrene. Så, da migrenen ga seg og kroppen var tilbake til normalen – slapp også mørket. Det har riktignok vært en slags tomhet og matthet til stede. Likevel har det også vært en uke hvor jeg har kjent følelsen av pur lykke. Jeg har verdsatt sol og blå himmel. Jeg har opplevd harmoni og glede over kun å være til. Jeg har kjent takknemlighet for at livet smiler. Gledet meg…