• Migreneland

    Ensomt

    Det er en ganske ensom situasjon å være i, det å være kronisk syk. Jeg skal ikke sammenligne kroniske sykdommer,  for alle vil oppleve det på sin måte. Jeg skriver kun for meg selv, slik jeg har det akkurat nå. Jeg har to usynlige kroniske sykdommer. Det er ensomt å leve med begge to, men kronisk migrene tar nå helt piffen fra meg. Det å leve med daglige smerter – såpass sterke at jeg ikke vet hvordan jeg skal rangere dem, det sliter. Man blir vant til å leve med smerter, så etterhvert som tiden går, synes jeg det er vanskelig å definere om dagens smerte er en 5’er eller…

  • Migreneland

    Solskinnsblues

    Jeg har kjent det noen dager nå,at livet presser på.Det er sommer, det er sol,alle skal være så lykkelige.Ha, og få gode ferieminner.Da er det vanskelig for meg å unngåå kjenne på sorgen over ikke å fungere som jeg vil.Mattheten over at ferien ble avstumpet grunnet smerter.Sorgen over å være fanget i en kropp som bare protesterer.Er jeg for rolig, krangler den over dårlig kondisjon og stive ledd, mens jeg inni meg jubler for smertereduksjon.Er jeg i litt aktivitet, blir hverdagen stadig vanskeligere å bære, fordi smertene blir for store, og utmattelsen likeså. Både i hodet og i andre deler av kroppen.Teoretisk mangler det ikke på mestringsstategier, men i praksis…

  • Migreneland

    Har jeg lært nå?

    Årets utenlandstur går mot slutten. Vi valgte storbyferie, og valgte en hel uke fordi vi skulle ha god tid til å se det vi ville se, og å slappe av når det var behov for det. Altså ikke noe stress. Men, som vanlig klarer ikke hjernen min å skru av turistknappen. Jeg må opp og ut, for late morgener er å sløse med tida. Vi lyktes med å ta gode lunsjpauser og generelt innta nok måltider per dag. Men, jeg har vært mer aktiv den siste uka enn på lenge. Da de fire første dagene gikk som en lek, tenkte jeg at nå, nå fungerer jeg så mye bedre. Endelig.…

  • Migreneland

    Øvelse gjør….

    Vi er halvveis i ferieturen. Jeg har allerede utfordret og overskredet mine grenser. Å være ute på farten 8-10 timer hver dag, er ikke lenger hverdagskost for meg. Fordi jeg ikke tåler det. Likevel et det helt naturlig for meg å presse kroppen slik når jeg er på ferie, fordi jeg vil ha med meg flest mulig minner og opplevelser hjem igjen. Konsekvensen er at jeg har blitt gradvis dårligere for hver dag og i natt sa kroppen stopp med et migreneanfall. Medisinen hjalp, men jeg kjente da jeg våknet i morges at dette blir en tung dag. Så; rakk ikke frokost, sovnet igjen etter å ha stelt meg. Kom…

  • Migreneland

    Endelig!

    Etter treningstørke siden januar, kom jeg meg i dag endelig tilbake til treningssenteret. Motivasjonen er egentlig god, men formen er elendig dårlig. For å lykkes vet jeg at jeg må ta det sakte og rolig, både i treningsmengde og intensitet. Det er vanskelig. For når jeg først kommer i gang, er det så godt. Det er nesten meditativt. Jeg liker å trene, kjenne hvordan kroppen jobber, bli bevisst hvilke muskler jeg må bruke og hvilke som kan hvile. Men, selv med mer enn halvert innsats, kjenner jeg det trigger. Smerten setter seg fast som en klo på høyre side av hodet, som om migreneanfallet ligger og venter, klar til angrep.…

  • Migreneland

    Statusrapport

    Det ble en sprøyte i låret med triptaner i går kveld. En urolig natt, men våknet migrenefri – om enn noe sliten. Hodet begynte å krangle på slutten av dagens økt i hallen, så nå har jeg inntatt senga med følelsen av at topplokket står i fyr, eller det er i alle fall glør. I morgen venter det tøffe økter, så jeg får lade som best jeg kan. Det rare er den følelsen jeg alltid får etter en konkurranse. Det er nesten angstpreget, men det bunner vel i frykten for ikke å være god nok, for å ha gjort noe feil. Og noen små feil ble det i dag, ikke…

  • Migreneland

    Kaos, redsel og smerter

    Det er en stund siden sist jeg skrev. Ikke fordi jeg ikke har noe å skrive om, men mer fordi jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Hva jeg skal plukke ut fra alt det kaoset som er inne i hodet mitt? Smertemessig er det en berg og dalbane. Noen dager kjenner jeg ingen ting, andre dager brenner det godt i topplokket. Men, de siste 14 dagene har vært positive hodepinemessig. Denne uka har jeg forsøkt å forebygge, fordi jeg er opptatt, og egentlig må prestere hele helgen. Derfor har målet vært en «zen-aktig» ro, slik at jeg ikke trigger noe. Derfor ble det et nederlag da jeg våknet i…

  • Migreneland

    Sinne, på godt og vondt

    Det har vært en litt strevsom uke. Fra før sist helg, enorm craving på alt mulig – det betyr som regel et migreneanfall i anmarsj. Dette var også en uke med en del avtaler/gjøremål. Starten av uka gikk over all forventning. Det var nesten så jeg (og min mann) lurte på om jeg var blitt hypoman. Men, kroppen kjentes ikke slik ut – den var for tom til det. Jeg gjennomførte ting på rester av positiv energi fra gjøremål jeg hadde gjort. Så kom onsdag, lå rett ut med migrene. Migreneanfallene er ikke like kraftige lengre, så den forebyggende medisinen har heldigvis effekt. Ikke kommer anfallene like ofte heller, men…

  • Bipolarekspressen,  Migreneland

    Sykepensjonert

    Jeg er ikke på tur med Bipolarekspressen, tror jeg. Jeg tror tristheten jeg kjenner er en naturlig del av en sorgprosess, noe jeg må igjennom og som jeg forhåpentligvis snart er ferdig med. Jeg kjenner på sorg, på savn, på udugelighet, på sinne og på det å være skuffet. Jeg er skuffet over mine nærmeste. Det fører til sinne, noe sinne på mine nærmeste, men mest av alt er jeg sint på meg selv. Sint fordi jeg blir skuffet, sint fordi jeg lar meg påvirke, sint fordi jeg ikke får til det jeg vil få til, sint fordi jeg er i et sykdomsforløp jeg ikke klarer å styre slik jeg…

  • Bipolarekspressen,  Migreneland

    Kollisjon

    Det blir tunge hverdager når bipolarekspressen kolliderer i migrenelandet. De siste ukene har vært preget av depresjon – og smerter. Jeg føler til vanlig at jeg håndterer begge deler greit, men når hodet igjen står i brann og migreneanfallene kommer som perler på en snor, gjør det noe med min psykiske helse. Det blir en forsterkning av ulike følelser som håpløshet og motløshet. Jeg mister litt trua på at situasjonen skal endre seg. Første uka etter den nye medisinen, merket jeg endring; smertene ble redusert. Ikke borte, men redusert. Så våknet jeg plutselig en natt med følelsen av et lynnedslag i hodet – og da var brenningen tilbake. Mindre intens,…