• Refleksjoner

    Balansegang

    Det er utfordrende å hele tiden balansere. Når kan man gi på og når må man holde tilbake? La meg ta denne uka som eksempel. Jeg har bestemt meg for å trene 3 dager per uke, og primært mandag – onsdag – fredag. Mandag dro jeg på trening med friskt mot. Justerte mengde og intensitet med tanke på at det er noen uker siden sist. Det fungerte bra. Jeg hadde ingen andre aktiviteter den dagen, så puslet bare litt hjemme. I går hadde jeg ett møte tidlig formiddag og ett om kvelden. I mellomtiden lå jeg rett ut med smerter i hele kroppen, «helt gelé «og totalt tom for krefter.…

  • Refleksjoner,  Uncategorized

    Selvbilde

    Det er på tide å gå inn i de mørke tankene som alltid ligger og lurer. Jeg klarer å holde dem på avstand mesteparten av tiden, men det er på tide å konfrontere dem, parkere dem og komme seg videre i livet. Det er på tide å selv leve slik jeg ønsker – og forteller mine barn at de skal tenke og leve. Selvbilde: Så lenge jeg kan huske har jeg slitt med selvbildet. Jeg vet ikke når det oppsto eller hva som utløste det. Jeg har aldri blitt fryst ut, mobbet eller utsatt for annen ekstern påvirkning som kan forklare det. Det eneste jeg vet er at jeg på…

  • Refleksjoner

    Hamsterhjul

    Det er lenge siden jeg har skrevet. Det skyldes ikke mangel på ord og behov for å uttrykke meg, men manglende evne til å få tankene ned gjennom tastaturet. Det er et kognitivt kaos, følelsesmessig vakuum og fysisk kortslutning. Det er frustrerende å kjenne at kroppen ikke lystrer. At den blir pumpet av den minste aktivitet, at den sterkt begrensede hodepinen ikke holder seg borte, men forverrer seg hver gang jeg forsøker å gjøre noe. Det er psykisk belastende å erkjenne at veien tilbake til arbeidslivet er lang. Vi snakker kanskje år. For en som har målt sin verdi i yrkesutøvelse, blir det et spørsmål om egenverdi. Hva er jeg…

  • Refleksjoner

    Frisk for å være syk

    Jeg har hatt skrivesperre i det siste. Ikke fordi jeg har manglet ord eller noe å skrive om, men jeg har ikke klart å sortere alle tankene og følelsene. Jeg har ikke helt kontroll på hverdagen min lenger, jeg har ikke helt kontroll på livet. Det er som om sykdom og nedsatt funksjonsnivå har tatt kontroll over meg, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta kontrollen tilbake. Innimellom vet jeg ikke helt om jeg vil ta kontrollen tilbake. Og det er en skremmende tanke. For det finnes ikke noe bra med å være her jeg er nå, utenom at kroppen får all den hvile den krever. Men på…

  • Refleksjoner

    Steinen

    Steinen er tung å bære. Den blokkerer luften, livet, følelsene. Den demper meg i alt jeg er og alt jeg gjør. Den drar meg ned i mørket. Jeg føler meg lammet. Fratatt all drivkraft og lyst. Vil rømme, men har ingen steder å dra. Steinen gjør meg ensom. Jeg drukner PEB

  • Refleksjoner

    Smilet i speilet

    Musikk berører på mange ulike måter. For meg kan det f.eks. være stemningen, dynamikken, rytmen, eller teksten. Det er ikke ofte at teksten treffer umiddelbart, ofte må jeg høre den flere ganger – kanskje foreta en liten analyse. Men, noen ganger hører jeg teksten og ikke musikken. Dette skjedde her om dagen da en radiokanal spilte Chris Holstens «Smilet i ditt eget speil.» Den traff midt i brystkassa. «Men det var en ting du savna, det var smilet i ditt eget speil.» Jeg vet ikke om jeg noen gang har smilt til mitt eget speilbilde, sånn på ekte. Og det er i alle fall ikke ofte jeg har stoppet opp…

  • Refleksjoner

    Om tro og tvil

    Jeg har visst behov for å skrive mer om ærlighet, og om små djevler som sitter i hodet og tuller med tankene mine. For når man først skal være ærlig med seg selv, og f.eks si noe om hvordan man faktisk har det, ja da må jeg jo tro på det jeg sier. En ting som har endret seg gjennom årene, er at når folk spør meg om hvordan jeg har det, svarer jeg ikke lenger automatisk «BRA,» eller andre lignende standardsvar det er forventet man skal komme med til slike spørsmål. For tiden er mitt svar: «Joda, oppe og ikke gråter, så da skal jeg vel være fornøyd.» Og…

  • Refleksjoner

    Tanker om ærlighet og aksept

    Jeg har alltid ansett meg selv som en ærlig person. Først og fremst siden jeg er så dårlig på å lyve. Eier ikke pokerfjes og får vondt inni meg av å ikke si ting som det er. I et yrke hvor taushetsplikten er essensiell, har jeg nok lært meg å omgå sannheter eller svare noe vagt ,»rundt» og diplomatisk i situasjoner hvor jeg må, men ellers i livet liker jeg ikke å måtte gå rundt grøten. Derfor er det et lite paradoks, og for meg litt overraskende, når jeg må innrømme at den eneste jeg sjelden er helt ærlig med, er meg selv. Gjennom mange år har jeg opparbeidet en…