Gå til innhold
Reisen til Lykkelandet – en livsreise

Reisen til Lykkelandet – en livsreise

  • Hjem
  • Om
  • Reiseskildringer
  • Bipolarekspressen
  • Migreneland
  • Refleksjoner
  • Kontakt
Refleksjoner

Er det bare semantikk?

av PiabelOppdatert 28. juni 202330. mai 2023

Bruk av språket vårt, hvilke begreper vi bruker og hvordan vi omtaler oss selv eller andre, er noe jeg har fundert over en stund. Jeg har reflektert over det i …

Fortsett å lese
Bipolarekspressen

På’an igjen?

av Piabel 29. mai 202329. mai 2023

Det har vært noen deilige uker, eller måneder kan jeg si. Siden oppstart på ny medisin har liksom livet smilt igjen. Depresjonståka lettet og jeg har følt meg «normal» for …

Fortsett å lese
Bipolarekspressen

Status

av Piabel 24. mai 202324. mai 2023

Det har vært et tøft siste 3/4 år. I fjor sommer kjente jeg en endring. Det begynte med søvnvansker, som utviklet seg til en depresjon – etter hvert med suicidale …

Fortsett å lese
Refleksjoner

Rare tider

av PiabelOppdatert 24. mai 202324. mai 2023

Det er rare tider. Med alvorlig sykdom og stor hasteoperasjon i nær familie, har den siste uka vært krevende. Fire dagers migreneanfall, frem og tilbake til sykehus, redsel for utfallet, …

Fortsett å lese
Refleksjoner

Hvem er jeg i familien?

av PiabelOppdatert 9. mai 20239. mai 2023

Det har vært mange flyktige refleksjoner i det siste. Om mangt og ingenting. To ting kommer stadig tilbake: dette med å være kronisk syk, og hvem jeg er i familien. …

Fortsett å lese
Refleksjoner

Å gi og ta

av PiabelOppdatert 9. mai 20239. mai 2023

Det er et kjent uttrykk, eller kanskje en floskel, for oss som er i et forhold: man må gi og ta for at forholdet skal fungere. Etter å ha sett …

Fortsett å lese
Uncategorized

Hmm

av PiabelOppdatert 9. mai 202322. mars 2023

I dag fikk jeg til noe jeg ikke trodde jeg skulle klare. Da ble min første, umiddelbare tanke: Så bra! Da er jeg sterkere og friskere enn jeg tror!» Meeen, …

Fortsett å lese
Bipolarekspressen

Seier, eller?

av PiabelOppdatert 9. mai 20239. mars 2023

For en uke siden var jeg på møte med Sykehuset Østfold. Det måtte en bekymringsmelding til Statsforvalteren til, før de organiserte det møtet. 22 uker etter at opprinnelig klage ble …

Fortsett å lese
Bipolarekspressen

Tigeren lever

av PiabelOppdatert 9. mai 202323. februar 2023

Jeg kjenner at apatien tar meg. Tiltakslyst er mangelvare og alt jeg har lyst til er å ligge i senga, i mørket, alene, med en bok, film eller serie som …

Fortsett å lese
Refleksjoner

Jubileum

av PiabelOppdatert 9. mai 202331. januar 2023

Gårsdagen var en stor dag, i alle fall for meg. Jeg feiret 30-år som kjærester med min mann. Jeg synes på mange måter det er en større bragd enn bryllupsdagen, …

Fortsett å lese

Innleggnavigasjon

Forrige Side 1 Side 2 Side 3 … Side 8 Neste
  • Instagram-Caption
  • #bipolar
  • Selv i 2023 føles det ganske tabubelagt å ha en bipolar lidelse. 
For meg ble det en lettelse å få diagnosen. Rett diagnose gjorde til slutt at jeg aksepterte den delen av meg selv. Det var nemlig utrolig slitsomt å «kun være deprimert.» Jeg var deprimert i over 10 år, i lange perioder av gangen. Hver gang jeg gikk inn i en ny depressiv fase, spurte jeg meg selv: «Hvorfor?» Det gjorde de rundt meg også. Jeg hadde liksom ingen grunn til å bli deprimert, og hele situasjonen ødela selvbildet mitt. Jeg gikk i terapi, jeg brukte antidepressiva. Jeg gjorde det meste riktig, likevel mislyktes jeg. Uansett tilnærming, sank jeg stadig ned i depresjonens hengemyr. Behandlingen hjalp ikke på disse tilbakevendende depresjonene. Den holdt meg i sjakk. Den ble krykker for å takle hverdagen.

Å få den bipolare diagnosen ga meg fred. Kurs om sykdommen og hvordan leve med den, ble en øyeåpner. Det å å få vite at jeg ikke kan noe for at mitt stemningsleie svinger, var en befrielse. Jeg kan påvirke svingningene med en viss livsførsel, men svingningene mellom polene vil alltid ligge der. Den kunnskapen ble så viktig for meg. Det er ikke min feil! Sykdommen er genetisk, kan ligge der latent, før et traume eller noe annet utløser den. 

Jeg kjenner nå min historie. Det er ikke jeg som ikke takler verden, livet, krav eller hva det måtte være. Det er slik jeg er. Det er de kortene jeg fikk utdelt: En vekslende tilværelse med noen flere nedoverbakker enn oppoverbakker. Da er det godt å vite at jeg ikke gjør noe galt, eller at jeg mestrer livet med alt det livet innebærer, dårlig. Det er bare slik sykdommen min er. Og jeg, jeg er så mye mer enn sykdommen min. Det er fortsatt viktig for meg å (be)vise det, slik at de som har sett eller satt merkelappen i panna mi, fortsatt ser at jeg duger. Samme hvor tungt det er, samme hvor dårlig grunnlaget er, jeg karrer meg alltid opp igjen. Det er viktig å minne seg selv på det.
  • Instagram-Caption
  • Noen dager trenger man bare litt terapi, helt gratis💕
Follow Me!
© Kopirett 2023 Reisen til Lykkelandet - en livsreise. Alle rettigheter er reservert. Chic Lite | Utviklet av Rara Themes.Drevet av WordPress.