• Migreneland

    Kaos, redsel og smerter

    Det er en stund siden sist jeg skrev. Ikke fordi jeg ikke har noe å skrive om, men mer fordi jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Hva jeg skal plukke ut fra alt det kaoset som er inne i hodet mitt? Smertemessig er det en berg og dalbane. Noen dager kjenner jeg ingen ting, andre dager brenner det godt i topplokket. Men, de siste 14 dagene har vært positive hodepinemessig. Denne uka har jeg forsøkt å forebygge, fordi jeg er opptatt, og egentlig må prestere hele helgen. Derfor har målet vært en «zen-aktig» ro, slik at jeg ikke trigger noe. Derfor ble det et nederlag da jeg våknet i…

  • Bipolarekspressen

    Tristesse

    Så har snart februar gått. Jeg har i flere dager kjent på en gnagende uro, men ikke klart å plassere den. Kanskje har den ingen plass, kanskje er det summasummarum, kanskje er det alt – eller ingenting. Februar har vært tøff smertemessig. Blokaden jeg fikk satt i nakken/hodet har ikke hatt tilfredsstillende effekt, smertene er der daglig, nå også nedover nakke og rygg. Det passer dårlig med alle planene jeg har – som heller ikke kan avlyses – fordi jeg har forpliktet meg til oppdrag. Jeg turde omsider sier ja, fordi jeg var bedre, fordi jeg trenger å komme ut av huset og treffe andre, og fordi jeg trenger å…

  • Refleksjoner

    Blanke ark?

    Så er mandagen kommet. Min siste offisielle arbeidsdag. På en stund. Uvisst hvor lenge. Jeg føler jeg har våknet til en situasjon der alle dager er blanke ark som jeg må gjøre noe godt ut av. Og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Så kan man jo si at hver dag er et blankt ark, uavhengig av yrkesstatus. Og hver dag bør man gjøre det beste ut av. Man kan også si at jeg har befunnet meg i denne situasjonen før; altså at jeg ikke er i jobb, som f.eks når jeg har vært sykmeldt eller på AAP. Og jo, det stemmer for så vidt. Men for meg…

  • Refleksjoner

    Dans på roser?

    Torsdag leverte jeg utstyret til jobben, det var min siste dag, arbeidsforholdet avsluttes formelt 31.januar. Det var vemodig, det var rart, jeg var trist, men også innerst inne lettet. Jeg har jobbet i underkant av 30 timer med opprydning i januar, og jeg er ødelagt. Så den lille tvilen jeg hadde om hvorvidt det å tre ut av arbeidslivet er riktig, den er borte. Så kan du si: «ja, men du klarte jo å jobbe ca 30 timer?!» Ja, jeg gjorde det, men til hvilken pris? Migreneanfallstatistikken føk i været, så også bruken av triptaner. De generelle smertene er rundt i hele kroppen, humøret svinger og psykisk blir jeg aldri…

  • Migreneland

    Sinne, på godt og vondt

    Det har vært en litt strevsom uke. Fra før sist helg, enorm craving på alt mulig – det betyr som regel et migreneanfall i anmarsj. Dette var også en uke med en del avtaler/gjøremål. Starten av uka gikk over all forventning. Det var nesten så jeg (og min mann) lurte på om jeg var blitt hypoman. Men, kroppen kjentes ikke slik ut – den var for tom til det. Jeg gjennomførte ting på rester av positiv energi fra gjøremål jeg hadde gjort. Så kom onsdag, lå rett ut med migrene. Migreneanfallene er ikke like kraftige lengre, så den forebyggende medisinen har heldigvis effekt. Ikke kommer anfallene like ofte heller, men…

  • Bipolarekspressen

    Drømmen, følelsen, identiteten….

    Det var den drømmen, og den urolige følelsen av å ikke helt vite hva det var jeg ikke fikk tak i. Jeg hadde en drøm i natt, om å slutte i jobben, og om selve avslutningsarbeidet – eller opprydningsarbeidet om du vil. Det ga meg en følelse av ………………ja, det er jo det jeg ikke vet, men jeg kaller det urolighet. Jeg har kommet meg igjennom dagen ved å fordype meg i ulike gjøremål, men under middagen kom en overveldende følelse av sorg over meg. Først irritasjon, deretter sorg og en klump i halsen jeg måtte kjempe med å svelge unna og tårer som måtte presses tilbake. For selv om…

  • Refleksjoner

    Raust nytt år

    Så er den her igjen, den velkjente melankolien. Den kommer hvert år, som oftest i romjulen, men i år kom den ikke snikende før akkurat i dag. På nyttårsaften. Kanskje henger det sammen med at jeg ofte har gjort opp status hver nyttårsaften, i et lengre fb-innlegg. Kanskje er det kun tilfeldigheter. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å gjøre opp status i år, for jeg er litt lei. Jeg har gjort opp status så mange ganger i løpet av de siste årene, medisinsk status og funksjonstatus. De er opplest og vedtatt. Sorgprosessen går sin gang og for å komme videre, må jeg flytte blikket. Og når jeg nå flytter blikket,…

  • Refleksjoner

    Hjelp?

    «Hva er det modigste du noen gang har sagt?» spurte gutten. «Hjelp,» sa hesten. Gutten, muldvarpen, reven og hesten. Charlie Mackesy Jeg har fått en ny favorittbok: Gutten, muldvarpen, reven og hesten. En liten bok full av gull – om det viktige her i livet. Sitatet over har jeg tenkt mye på. Jeg har lenge innbilt meg at jeg er flink til å be om hjelp, men etter nærmere ettertanke er jeg nok ikke det. Jeg kan be om hjelp når det er noe jeg ikke kan, eller får til, eller der jeg vet noen kan løse det raskere og bedre enn meg. Men, når det kommer til å be…

  • Bipolarekspressen

    Mørkt

    Plutselig kjenner jeg det, mørket, det sorte vakuumet som suger meg velkomment inn. Jeg tror det er situasjonsbetinget denne gangen og ikke en ny utforbakke. Det vanskelige er heller ikke at det er mørkt, men at jeg går i gamle tankefeller. Selv om ting ikke ble som jeg hadde trodd eller håpet denne uka, eller at jeg ville agert annerledes enn det som ble gjort (eller ikke gjort) mot meg i min situasjon, så betyr ikke det at jeg er ubetydelig eller verdiløs. Men, det blir uansett min første tanke. Og den forfølger meg i alt, selv i relasjonen til mine nærmeste. Jeg føler meg dritt, en verdiløs liten prikk…

  • Reiseskildringer

    Min 2. gruppereise

    I januar 2016 kom jeg plutselig ikke opp av senga. Det å skulle reise seg da klokka ringte ble en uoverkommelig oppgave. Det å reise seg i det hele tatt var omtrent umulig. Å gå fra soveromet til badet var en dagsmarsj og ga økt puls, tung pust og en ufattelig slitenhet. Det kalles kanskje å møte veggen. Etterhvert kom jeg meg tilbake på jobb, men klarte bare å jobbe maks 2 timer før jeg var helt tom. Min lege henviste meg til et opphold for å vurdere tilstanden. ME? Utbrent? Deprimert? Det var mange spørsmål. Jeg havnet på Sørlandets rehabiliteringssenter. Først til et vurderingsopphold. Det ble konkludert med utbrenthet…