• Migreneland

    Endelig!

    Etter treningstørke siden januar, kom jeg meg i dag endelig tilbake til treningssenteret. Motivasjonen er egentlig god, men formen er elendig dårlig. For å lykkes vet jeg at jeg må ta det sakte og rolig, både i treningsmengde og intensitet. Det er vanskelig. For når jeg først kommer i gang, er det så godt. Det er nesten meditativt. Jeg liker å trene, kjenne hvordan kroppen jobber, bli bevisst hvilke muskler jeg må bruke og hvilke som kan hvile. Men, selv med mer enn halvert innsats, kjenner jeg det trigger. Smerten setter seg fast som en klo på høyre side av hodet, som om migreneanfallet ligger og venter, klar til angrep.…

  • Bipolarekspressen

    Lettere, så langt

    I natt har jeg sovet i senga mi igjen, og jeg har sovet relativt godt. Noen drømmerier før jeg våknet, men ikke fullt så slitsomme som tidligere. De handlet mindre om meg og mine prestasjoner og mer om mine barn. Så jeg føler meg mer opplagt i dag. Det er ikke like tomt og vondt i brystet, men jeg har mer vondt i hodet enn på mange dager. Men, hodesmerter takler jeg på et vis bedre. Planen for dagen er å gjøre noe hyggelig sammen med kjæresten min. Så får vi se da, om jeg finner den rette balansen;-)

  • Bipolarekspressen

    Tristesse, eller?

    I går kom den velkjente tomhetsfølelsen; mørket senker seg, det er et press i brystet, men ikke på samme måte som når angsten kommer. Nå er det mer som et hulrom, er mørkt, gapende hulrom. Jeg våknet i går, helt utslitt etter nok en natt med lite og urolig søvn. Tidlig morgen la jeg meg på et annet rom, så på serier en stund og sovnet. Eller sov og sov, jeg falt i alle fall til en slags ro, og hver gang jeg hørte noen utenfor rommet skrek panikken i meg: «Nei, ikke kom, la meg være i fred!» Etter mange timer på eget rom kom jeg meg opp, kun…

  • Bipolarekspressen

    En natt forbi

    Så er nok en natt over, og jeg begynner virkelig å bli frustrert. Parallelt med at min indre kritiker tok av, sank min søvnkvalitet og antall timer søvn per natt. Marerittene er mindre slitsomme nå, min indre kritiker er noe roligere eller mer dempet, men det er fortsatt mange livlige og slitsomme drømmer. Hyppige oppvåkninger, og jeg våkner relativt utslitt. Lite søvn er jo en risikofaktor for forverring av både den ene og den andre tilstanden, så her gjelder det å finne en balanse. Det er jo ikke noe vanskelig å sovne, det klarer jeg fint. Det er verre med det som skjer etter at jeg har sovnet. Å sove…

  • Bipolarekspressen

    Indre kritiker

    Hver ganger jeg skriver i denne dagboka, tenker jeg at jeg må lære meg å skrive oftere. Slik at jeg også får skrevet om de gode tingene, de små tingene som skjer underveis. Men, jeg er fortsatt for dårlig til å sette av tid, tid til å reflektere, meditere og å omfavne alt det livet har å by på. Når jeg skriver, eller skrivetrangen blir stor, er det fordi det presser på. Presser på fra innsiden. Trykket eller smerten blir så stor at jeg orker ikke å bære den lenger. Det jeg skriver blir liksom skriket, eller skrikene, gråten og all annen gruff. Og slik er det også nå. Det…

  • Uncategorized

    Litt vemodig, men mest fint

    I dag var jeg invitert til lunsj på jobben. Eller, til gamle jobben – for jeg har jo ingen jobb lenger. Det skulle være en avslutning for meg. Med etterdønninger fra gårsdagens migrene godt i kroppen og litt sminke i fjeset, dro jeg av gårde. Og som vanlig ble det en hyggelig prat med mine gode kolleger. En tale, et vakkert kort og et vakkert smykke fikk jeg også. Så mange fine ord – som jeg for en gangs skyld klarte å ta til meg. Så selv om det er vemodig å ikke skulle jobbe der mer, var det også fint å føle seg velkommen, ønsket, og velkommen tilbake når…

  • Migreneland

    Statusrapport

    Det ble en sprøyte i låret med triptaner i går kveld. En urolig natt, men våknet migrenefri – om enn noe sliten. Hodet begynte å krangle på slutten av dagens økt i hallen, så nå har jeg inntatt senga med følelsen av at topplokket står i fyr, eller det er i alle fall glør. I morgen venter det tøffe økter, så jeg får lade som best jeg kan. Det rare er den følelsen jeg alltid får etter en konkurranse. Det er nesten angstpreget, men det bunner vel i frykten for ikke å være god nok, for å ha gjort noe feil. Og noen små feil ble det i dag, ikke…

  • Migreneland

    Kaos, redsel og smerter

    Det er en stund siden sist jeg skrev. Ikke fordi jeg ikke har noe å skrive om, men mer fordi jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Hva jeg skal plukke ut fra alt det kaoset som er inne i hodet mitt? Smertemessig er det en berg og dalbane. Noen dager kjenner jeg ingen ting, andre dager brenner det godt i topplokket. Men, de siste 14 dagene har vært positive hodepinemessig. Denne uka har jeg forsøkt å forebygge, fordi jeg er opptatt, og egentlig må prestere hele helgen. Derfor har målet vært en «zen-aktig» ro, slik at jeg ikke trigger noe. Derfor ble det et nederlag da jeg våknet i…

  • Bipolarekspressen

    Tristesse

    Så har snart februar gått. Jeg har i flere dager kjent på en gnagende uro, men ikke klart å plassere den. Kanskje har den ingen plass, kanskje er det summasummarum, kanskje er det alt – eller ingenting. Februar har vært tøff smertemessig. Blokaden jeg fikk satt i nakken/hodet har ikke hatt tilfredsstillende effekt, smertene er der daglig, nå også nedover nakke og rygg. Det passer dårlig med alle planene jeg har – som heller ikke kan avlyses – fordi jeg har forpliktet meg til oppdrag. Jeg turde omsider sier ja, fordi jeg var bedre, fordi jeg trenger å komme ut av huset og treffe andre, og fordi jeg trenger å…

  • Refleksjoner

    Blanke ark?

    Så er mandagen kommet. Min siste offisielle arbeidsdag. På en stund. Uvisst hvor lenge. Jeg føler jeg har våknet til en situasjon der alle dager er blanke ark som jeg må gjøre noe godt ut av. Og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Så kan man jo si at hver dag er et blankt ark, uavhengig av yrkesstatus. Og hver dag bør man gjøre det beste ut av. Man kan også si at jeg har befunnet meg i denne situasjonen før; altså at jeg ikke er i jobb, som f.eks når jeg har vært sykmeldt eller på AAP. Og jo, det stemmer for så vidt. Men for meg…