Endelig!

Etter treningstørke siden januar, kom jeg meg i dag endelig tilbake til treningssenteret. Motivasjonen er egentlig god, men formen er elendig dårlig. For å lykkes vet jeg at jeg må ta det sakte og rolig, både i treningsmengde og intensitet. Det er vanskelig. For når jeg først kommer i gang, er det så godt. Det er nesten meditativt. Jeg liker å trene, kjenne hvordan kroppen jobber, bli bevisst hvilke muskler jeg må bruke og hvilke som kan hvile. Men, selv med mer enn halvert innsats, kjenner jeg det trigger. Smerten setter seg fast som en klo på høyre side av hodet, som om migreneanfallet ligger og venter, klar til angrep. Jeg håper og tror jeg stoppet i tide, det vil kvelden og morgendagen vise. Så gjenstår det også å se hvor lenge jeg klarer å trene med så liten intensitet……Men akkurat nå, er jeg godt fornøyd bare å ha kommet i gang.