Det er så merkelig med dette lyset
som endelig og plutselig kommer
etter lang tids mørke.
Tør jeg stole på at det varer,
at jeg også i morgen våkner med sol
innvendig?

Det er så lenge siden sist
jeg følte meg som meg selv.
Så, hvem er jeg egentlig
når jeg ikke lever i mørket?

Den er så rar denne opplevelsen
av tilfredshet
av et smil rundt munnen
av en glede
over å være til
Men også av å kunne ta inn
livet.