Starten på juli

Så kommer mørket igjen, sigende. Har kjent det en stund, at et slags tungsinn kommer over meg, uten å kunne definere hva det er som tynger meg. Hvorfor er jeg plutselig så tom for krefter igjen? Økt søvnbehov, vansker med å initiere ting, alt må gjøres på pur f og ren viljestyrke og koster desto mer. Alt går i slowmotion og alle irriterer meg. Det føles som om ingen bryr seg eller gidder å strekke ute en hånd. Det sliter når man føler at man hele tiden strekker seg langt for både seg selv og andre. Det blir destruktivt fordi mine tanker nødvendigvis ikke er sannheten. Andre har sine behov de også, men det irriterer likevel. For ikke å bli dratt for langt ned i mørket, prøver jeg å la irritasjonen over mine nærmeste ikke få overtaket, men se og forklare den med uttrykk for egen tilstand. Har mest lyst til bare å gråte, men det hjelper jo sjelden……